Klokken var 21.00, det var tirsdag og sankthansaften. Utenfor Stade Vélodrome sto mengder av norske fans som ville inn for å se kamp, men som ikke hadde fått billett. Kampen de gikk glipp av, skulle vise seg å bli den største noensinne for norsk fotball.

Brasil kom til kampen som gruppevinnere, og det var lett å forestille seg et B-preget mannskap, som ikke la særlig mye i resultatet. Det var langt fra riktig.

- Da jeg snakket med brasilianske kolleger før kampen, var vi ikke inne på problemstillingen engang med at Brasil kunne tape. Selv hadde jeg ikke særlig tro på avansement. Marokko var favoritt i den andre kampen, jeg håpet bare på et hederlig resultat mot Brasil, forteller Arne Scheie, som kommenterte kampen for NRK.

Norge-kompleks

Selv om avansementet var sikret, hadde Brasil mye ære å forsvare. Laget var tittelforsvarere og sto uten gruppespilltap i VM siden 1966. Og ikke minst: De firedobbelte verdensmestrene hadde spilt to ganger mot Norge tidligere, tapt én og spilt én uavgjort. Kampen i Marseille var en de så absolutt ville vinne.

Men det ville også Drillo og Norge.

- Vi hadde aldri jobbet så hardt i forkant av en kamp som vi gjorde da. Vi måtte analysere og rette opp feil fra Skottland-kampen, hvor vi gikk opp i limingen i andreomgangen - noe som sjelden skjedde med oss. Det var ikke vanskelige feil å rette opp, blant annet hadde vi to kantspillere, Håvard Flo og Vidar Riseth, som ikke var helt fortrolige med rollen sin. Det fikk vi orden på før Brasil-kampen, forteller Egil "Drillo" Olsen.

- Det var ikke mange hemmeligheter med Brasil og motivasjon var det heller ingen vits i å bruke tid på. Det jeg fokuserte på, var hva vi skulle gjøre. Presshøyden var veldig aktuell foran en slik kamp, og vi måtte utnytte kontringene godt.

Klassespillere

På papiret var Brasil et klart bedre lag. Verdensklassespillere som Ronaldo, Roberto Carlos og Cafu skulle vanligvis være for gode for det norske laget.

Men kvelden startet oppløftende for Norge, med corner allerede etter 14 sekunder. Et langskudd over fra Kjetil Rekdal var kampens første avslutning på mål.

Deretter tok Brasil over styringen i kampen, uten å komme til farligheter. For Norge var det vel og bra å holde tett bakover, men laget trengte scoring. I det 22. minutt tok nemlig Marokko ledelsen mot Skottland, og sto der og da med fire poeng mot Norges tre.

- Ja, ja, tenkte jeg. 0-0 til pause mot Brasil er da ikke så gærent. Marokko ledet i den andre kampen og vi måtte finne oss i å bli slått ut siden vi ikke vant mot de to andre lagene. At vi skulle vinne denne kampen, den tanken tenkte jeg ikke, forteller Scheie.

Myggen inn

Norge gjorde et bytte i pausen. Ut gikk Roar Strand, inn kom Erik Mykland. Det holdt på å ende med katastrofe da Myggen først ble båret av banen etter bare et par minutters spill, før han kom inn og burde fått rødt kort for en takling som ga gult. Da hadde allerede Marokko gått opp til 2-0, samtidig som Craig Burley var utvist og Skottland redusert til ti spillere. Norge måtte score.

Ole Gunnar Solskjær kom inn for Vidar Riseth 23 minutter før slutt og markerte seg umiddelbart, men kom ikke skikkelig over ballen med hodet, etter innlegg fra Tore André Flo.

De to englandsproffene fortsatte samspillet og truet Brasil. Men i stedet var det storfavorittene som scoret. Driblefanten Denilson var litt heldig som fikk med seg ballen etter en duell med Henning Berg. Han slo ballen inn til Bebeto, som bare var nødt til å lage 1-0 med hodet.

Da var det tid for å mobbe Drillo, som tidligere hadde uttalt at Brasil ville vært bedre med ham som trener.

- Dunga (Brasils kaptein) kom bort til benken og gjorde tegn for at han klippet av meg tungen, sier Drillo.

Endret byttet

Der og da virket åttendedelsfinale som en umulighet.

- Det var snakk om å sette inn Egil (Østenstad), men så sa Ståle Solbakken at jeg måtte inn. På den tiden var det uvisst hvor god form jeg var i, jeg var preget både av alderen og mange skader, men 12 minutter mot Brasil klarer man uansett, sier Jostein Flo.

- Egil sto klar for å bli byttet inn, det var fordi Brasil sto høyere og høyere og jeg tenkte å sette inn den hurtigste angrepsspilleren vår. Akkurat når han skulle inn, scoret Brasil og da kokte det i hodet på den ene og den andre. Da hørte jeg bare noen si "Jostein Flo", jeg tror det var Ståle. Jeg skjønte med en gang at det var rett og jeg rev nesten Østenstad ut av banen, forteller Drillo.

Flo-trekket skulle vise seg å bli helt avgjørende.

194 centimeter Flo mot 168 centimeter Roberto Carlos på Norges høyrekant, ble rått parti.

- Jeg var på dopingkontroll med Carlos etter kampen, og han spurte meg hvorfor jeg ikke spilte basket. Han kunne ikke forstå at en spiller med så begrenset teknikk kunne spille på kanten. Jeg tror Brasil ble overrasket, både fordi vi angrep så brutalt, men også fordi vi gjorde det med spisskompetanse som passer best i basketball.

Fikk kjeft

Med eldstemann Flo som murbrekker, åpnet det seg rom for Tore André.

- Tore fikk mye kjeft fra oss på benken i begynnelsen av kampen, han måtte komme seg inn bak forsvaret. Men vi kjeftet med god mening. Han måtte konsentrere seg om å score, så måtte Kjetil Rekdal bidra med sin briljans, Stig Inge med sine pasninger også kom jeg inn og tok duellene. Vi spilte på det hver enkelt var best på, forteller Jostein.

Og scoring ble det når Tore André mottok en pasning fra Bjørnebye på venstresiden av 16-meteren, kjørte karusell med Junior Baiano og skjøt ballen forbi målvakt Taffarel.

- Det var så kjekt. Å score mot Brasil er helt spesielt, sier Flo, som også var helt avgjørende i den etterhvert så legendariske straffesituasjonen.

"Er det straffespark?"

Igjen er det duell med Baiano og Flo felles.

"Er det straffespark?" spør Scheie. "Ja, det er det", svarer kommentatorkollega Lars Tjærnås. "Er det straffespark?" "Ja, det er det".

- Før straffesparket var jeg helt i min egen verden. Alt annet forsvant. Jeg husker at Ole Gunnar sa "du får gjøre det du sa du skulle gjøre, nå". Før kampen var jeg nemlig innom toalettet og sang litt. Jeg sa at i dag får vi straffespark på slutten og jeg scorer. Jeg var veldig godt forberedt rent mentalt. Etter kampen lo Ole Gunnar, forteller Rekdal.

- Jeg husker én ting til. Det var en med gul drakt rett bak mål. Han irriterte meg noe grenseløst. Han heiet sikkert på Brasil, det gjorde det ekstra deilig å score. Det var viktig å fokusere på andre ting enn kampen og viktigheten av målet. Hadde jeg ikke klart det, ville det ikke gått.

Dunga nedbrutt

"Kjetil Reknett, fra Møre og Romsdal, Werder Bremen, Norge og ALT!" utbrøt Scheie. "Vi går jo ned flere kilo her! Puh!"

- Jeg pleier å si at der og da tok hjertet over for kommenteringen. Da det gikk opp for meg at det var straffespark, da var det 4000 tanker i hodet mitt samtidig, forteller kommentatoren.

Roberto Carlos prøvde seg på frispark på overtid, men Grodås reddet og den norske triumfen var et faktum.

- Det jeg husker best fra kampen, var at jeg sto i midtsirkelen med Dunga da Rekdal scoret og han var fryktelig lei seg. Jeg sa at det kunne ikke være så ille, for de var jo videre uansett, men som kaptein forsto han hvor mye mas det ville bli fra media de neste dagene, sier Dan Eggen, som var midtstopper sammen med Ronny Johnsen.

Galskap i Norge

De norske guttene trengte tid på å forstå dimensjonene av det de hadde gjort.

- Men det var en helt utrolig glede i garderoben, vi satt bare og flirte. Jeg satt ved siden av Erik Mykland på bussen. "Det er utpå der vi skulle vært nå", sa han og pekte ut av vinduet. Det var helt fullt med supportere, forteller Vidar Riseth.

- Da jeg kom hjem, så jeg opptak av ekte stryninger som hadde tatt salto i sentrum. Det skjer ikke ofte, humrer Jostein Flo.

- Jeg ringte hjem fra hotellet etter kampen. En nabo hadde ødelagt sengen, en annen hadde hoppet ut av vinduet. Det var helt vilt. Jeg tror ingenting vil overgå dette, da må vi i så fall komme til en finale, mener Scheie.