Egil Olsen tror fortsatt på et trenerliv med fotballandslaget. Men ikke på et liv etter døden.
Publisert: 30.08.2011 kl. 09:01 , endret: 31.08.2011 kl. 10:46
Langs de grønne, flisbelagte, garderobeveggene henger landslagstrøyene på rad.
Her inne, i det aller helligste, i garderoben på Ullevaal stadion, kan vi fortsatt se hvilke spillere som var med mot Tsjekkia: Morten Gamst Pedersen, John Arne Riise, Erik Huseklepp og alle de andre med rød drakt og bilde.
3-0-seier. Privatlandskamp. Tankene er der igjen: Skal Norge endelig kvalifisere seg til et EM?
Vi må mose Island fredag. Ta poeng mot Danmark i Parken onsdag neste uke. Få litt hjelp, men med Egil Olsen som landslagssjef er alt mulig.
Tenker kun Island
Drillo setter seg ned på plaststolen ved siden av Aftenposten.
Han har ikke tenkt å gå med det aller første.
69-åringen blir med frem til fotball-VM i 2014.
– Er det lettere å skjerpe blikket på de to kommende kampene etter treneravklaringen din?
– Nei, det hadde jeg klart uansett. Jeg fokuserer ikke så mye på de to kampene heller, jeg fokuserer på Island. Folk snakker om Danmark, men jeg tenker bare på Island, sier Egil Olsen.
– Er det vrient siden det er to kamper så tett på hverandre, men som ser veldig forskjellige ut?
– Ja, det er vanskelig på mange måter. Forberedelsene er for så vidt greie, vi analyserer motstanderen og der er jo Danmark blitt jobbet like mye med som Island. Etter Island-kampen kan ikke vi begynne å jobbe med Danmark, da må vi jobbe med oss sjøl. Så Danmark er ferdig analysert.
– Det er stor interesse for Danmark-kampen. Rundt 120 norske journalister er akkreditert til Parken. Merker du noe forskjell på det trøkket som er rundt landslaget nå, og det du opplevde på 90-tallet?
– Nå er ikke jeg så opptatt av trøkk og de tinga der, men jeg innbiller meg at det er omtrent på samme nivå. Interessen var jo veldig stor på 90-tallet. Akkurat denne dobbeltkampen her, hvor mye skal avgjøres, gir jo også et stort trøkk på oss uavhengig av omgivelsene. Dette er såpass avgjørende for norsk fotball – å komme til et EM-sluttspill.
– Det står spaltemetere opp og spaltemetere ned om landslaget og ikke minst om deg. Hender det at du leser om deg selv?
– Nei, det er sjelden. Jeg er en dårlig avisleser. Jeg leser litt, men går aldri inn på nettet. Jeg mangler den type nysgjerrighet. Jeg abonnerer på Aftenposten og Klassekampen. De leser jeg stort sett til frokost – hver dag.
– Du er med andre ord ferdig med den tiden da du klippet ut fra avisene?
– Hehe, ja, men jeg har noen eldgamle permer med utklipp fra da jeg spilte fotball sjøl, i Sarpsborg og på landslaget, jeg var innom der noen ganger, jeg også. Utklippsbøker, de er sikkert 100 år gamle snart de også.
Alltid vært her
Referanser, knagger og øyeblikk som har svidd seg fast:
EU-avstemningen, John Lennons død, rulleteksten om at et fly hadde styrtet i World Trade Center, Bobbysocks seier i Melodi Grand Prix – eller da norsk fotball gjorde oss vektløse av lykke.
Som da Egil «Drillo» Olsen kom ut av innbytterbenken en brennhet St. Hansaften i Marseille for snart 14 år siden. Fotball-VM 1998, med knyttet hånd.
Da dommeren blåste av spenningen, gikk Drillo ned på kne.
Norge 2. Brasil 1.
– Hender det at du setter deg tilbake i godstolen og ser tilbake på alt du har opplevd?
– Jeg er ikke noe flink til å tenke på karrière eller å se meg tilbake. I yngre dager kalte jeg meg eksistensialist. Jeg har lest «L’Être et le Néant» av Jean-Paul Sartre, har fransk mellomfag fra gammelt av og var veldig opptatt av de franske filosofer og eksistensialismen. Jeg føler vel at det fortsatt henger ved meg. Jeg er et her-og-nå-menneske. Jeg tenker ikke så mye bakover, og heller ikke fremover. Når jeg neste år passerer 70, er det kanskje ikke så veldig mye vits i å tenke så mye fremover, sier han.
– Hvor mye tenker du på fremtiden?
– Jeg tenker mest nåtid. Når du er blitt så gammel som meg, tar du i hvert fall ikke noe særlig mer enn ett år av gangen. Jeg har etter hvert vært i en del begravelser hos venner og kjente som er yngre enn meg sjøl.
– Som gjør noe med deg?
– Ja, jeg vet jo at alt har en slutt. Jeg tilhører i tillegg de som mener at det ikke er noe liv etter det her, sier han og smiler.
Virker uberørt
Egil Drillo Olsen er ingen verbal rockekonsert. Volumet er kontrollert. Han kaster ikke tomme bruskasser i garderoben etter spillere som ikke gjør jobben. Han brøler ikke ut etter at en pasning traff folkedypet på tribunen, og ikke nettmaskene bak motstanderens keeper.
Han virker uberørt, sier Brede Hangeland, Norges kaptein.
Drillo rusler litt rundt i garderoben. Går bort til de spillerne det gjelder. Gir sine siste beskjeder, tydelig, lavt, direkte og ufarliggjør alvoret.
– Er du virkelig så rolig?
– Jeg går ikke rundt og skriker og hisser opp stemningen. Jeg er rolig, jeg er ikke den type trener som står på sidelinja og hyler og skriker.
– Hvordan har du det egentlig under en kamp?
– Det kan være vondt. Det verste er om vi leder med ett mål og klokka tikker mot slutten.
– Registrerer du noe som helst annet enn spillet?
– Det er lite. Mange har spurt meg om hva jeg synes om stemningen. Det har jeg ikke fått med meg i det hele tatt.
Spesielt
I lang tid var det usikkert hvem som skulle trene landslaget. I hvert fall ga ledelsen i Norges Fotballforbund det inntrykket. Men spillerne ville ha Drillo med videre. I hvert fall til fotball-VM i Brasil om tre år. Også «mannen i gata» spurte pent om ikke veteranen kunne fortsette bare litt til.
Og slik ble det.
– Ja, det var litt spesielt. At så mange fremmede kom bort til meg og sa jeg måtte fortsette, har aldri skjedd før, sier han.
– Angret du på at du sluttet etter fotball-VM i 1998?
– Neeei, jeg kunne jo ha havnet i noen svære klubber hvis jeg hadde villet det. Jeg var veldig nær å skrive under for Celtic. Da var jeg bare noen millimeter unna.
– Hvorfor gjorde du ikke det?
– Det var litt av hvert, men mye på grunn av bikkja. Å få med seg «Siggen» (kona Sigrun Vedelden) til et land uten bikkja, ville blitt vanskelig. Seks måneders karantenetid for hund er lenge. «Siggen» var borte og så på hus og slikt, så det var ganske nært, sier han.
Drillo er inne i sin siste periode på landslaget.
Det kan bety at det umulige kan bli mulig.
Enda en gang.
Fakta:
Egil «Drillo» Olsen
Født: 22. april 1942 (69 år) i Fredrikstad.
Spiller: Østsiden (1958–1965), Vålerenga (1964), Vålerenga (1966–1967), Sarpsborg (1968–1971), Frigg (1972–1974), Hasle/Løren (1975).
Landskamper: 16 (0 mål) fra 1964–1971.
Trenerkarrière: Frigg (1972–1974), Hasle/Løren (1975), Østsiden (1976), Fossum (1977), Norge U21 (1979–1985), Lyn (1985–1988), Aalesund (1989), Norge OL (1990), Norge A (1990–1998), Vålerenga (1998–1999), Wimbledon (1999–2000), Norge G19 (2002–2003), Fredrikstad (2004–2005), Irak (2007–2008), FK Zebra (2008), Norge A 2009–2014.
Landslags-programmet:
- I dag kl. 12: Trening, Nadderud
- I morgen kl. 12: Trening, Ullevaal stadion
- Torsdag kl. 12: Trening, Ullevaal stadion
- Fredag kl. 20: Norge-Island
- Lørdag kl. 12: Restitusjonstrening
- Søndag kl. 11: Trening, Ullevaal stadion
- Søndag kl. 16.15: Avgang til København
- Mandag kl. 12: Trening, Parken
- Tirsdag kl. 20.15: Danmark-Norge
Eksistensialisme
- Filosofi om individualisme, individuell frihet og subjektivitet.
- En tankeretning med vekt på ansvar, frihet og valg.
- Legger vekt på at eksistens kommer før essens, en må være i livet for å kunne skape en mening – at hvert individ er nødt til å ta individuelle valg.
Kilde: Wikipedia
