Jakten på et EM som ble latterliggjort og drømmen om et nytt gigantstadion kan ha kostet norsk fotball så mye som 26 millioner kroner.
Publisert: 24.09.2010 kl. 07:37 , endret: 25.09.2010 kl. 10:35
Man kan høre lyden av steiner som snus i forbundslokalene på Ullevaal stadion.
Den nye ledelsen, med president Yngve Hallén og generalsekretær Paul Glomsaker i spissen, leter etter utgifter som kan kuttes.
Én av årsakene er de store drømmene som preget Norges Fotballforbund i 2008 og 2009. NFF ville ha fotball-EM 2016 sammen med svenskene. Da måtte man også ha et nytt nasjonalanlegg, med plass til 50 000 tilskuere.
Les også: Kåfjord: - Angrer ikke
Mennesker ble ansatt. Konsulenter ble hentet inn fra Price Waterhouse. Utgiftene vokste. Det koster å konkurrere mot nasjoner som Frankrike, Italia og Tyrkia om et så stort arrangement.
Aftenposten har fått tilgang på det NFF-ledelsen mener er sluttregningen for de to prosjektene som endte i absolutt ingenting:
Stadionutredningen skal ha kostet nærmere 8 millioner kroner. EM-arbeidet nesten 18 millioner. Tilsammen 25 799 919 kroner.
(Artikkelen fortsetter)
Fotballpresident Yngve Hallén (t.v) tok over etter Sondre Kåfjord tidligere i år. (Foto: Robert Veiåker Johansen)
Jakter på handlefrihet
- Det du ser, er jo at når du setter i gang et slikt prosjekt hvor tid og rom er meget begrenset, så er det krevende å ha en god kostnadsstyring, sier Glomsaker til Aftenposten.
- Denne regningen har tæret på økonomien, og er selvsagt en del av bildet for det kostnadsbesparende arbeidet vi holder på med nå, supplerer Hallén.
Norges Fotballforbund jobber med å kutte 30 millioner kroner i året de tre neste årene. Administrasjonen på Ullevaal skal slankes med 20 prosent, 18 spillerutviklere må gå, kvinnefotballens «Jenteløftet» mister tilskudd og 2. divisjonsklubbene må tåle kutt i reisestøtteordningen.
- Det er ingen akutt situasjon, men vi er nødt til å gjøre nødvendige grep for å skaffe oss økonomisk handlefrihet. Vi ønsker å skape mer aktivitet, og ikke minst øke kvaliteten i aktivitetene, forteller Paul Glomsaker.
Både han og Hallén er svært forsiktige med å kritisere sine forgjengere i forbundet. De ønsker ingen ordkrig om valg som er tatt og penger som er brukt. Etter hva Aftenposten erfarer, er man imidlertid kritiske til at NFF solgte en tomt på Ullevaal til nærmere 18 millioner kroner for å finansiere EM- og stadionarbeidet.
- Det var jo på en slags måte arvesølv. Hvis du selger huset ditt og reiser på jordomseiling, så kan man likevel ikke kalle jordomseilingen gratis, påpeker Hallén.
Generalsekretær Glomsaker sier først til Aftenposten at «man kunne bare latt tomten ligge, og sett an utviklingen». Senere modererer han det til at «tomtesalget var en forutsetning for finansieringen av EM-søknaden».
Les også: Kåfjord: - Angrer ikke
Blir på Ullevaal
Mye kan tyde på at Norges Fotballforbund vil få lite igjen for bruken av alle millionene. En ny EM-søknad virker fjern, etter at svenske politikere la søknaden død før den forlot landegrensene og norske tallknusere karakteriserte prosjektet med ordene «lav grad av modenhet og realisme». I tillegg er tomten i Groruddalen som ble vurdert i forbindelse med et nytt stadion, nå stemplet som uaktuell.
Ønsket om å forlate Ullevaal virker heller ikke å være sterkt.
- Et nytt nasjonalanlegg krever en finansiering som ikke NFF kan bære alene. Ullevaal har en nesten optimal plassering i Oslo. Jeg tror det er mange forbund som misunner oss beliggenheten og eierstrukturen vi har her. Det er ikke noen tvil om at det går an å være på Ullevaal - med 25 000 tilskuere på tribunen. Det er også mulig å utvide kapasiteten til 30 000, sier Paul Glomsaker.
Les også: Kåfjord: - Angrer ikke
- Dere stresser med andre ord ikke?
- Den tomten som ble utredet, er jo uaktuell nå. Vi vurderer nå andre tomtearealer, men hvor perspektivet er langsiktig. Forbundsstyret vil ta stilling til dette i 2011.
- Men det er ingen som har det som fast jobb nå?
- Nei. Vi blir nok på Ullevaal dette tiåret, kanskje enda lenger frem i tid også. Vi har akkurat inngått en ny avtale med Vålerenga hvor begge parter ser utviklingsmuligheter.
- Hva med EM? Etter at den norsksvenske søknaden ble stanset, ble det sagt at man burde søke igjen senere?
- Frankrike fikk jo EM i 2016. Noe som ikke var spesielt overraskende. Trolig får et europeisk land VM i 2018. Taperne i denne konkurransen vil være sterke kandidater til EM i 2020. Da snakker vi om 2024 eller 2028. En ny søknad krever samarbeid med vårt nærmeste naboland. Den forrige søknaden stanset på svenskenes bord. En annen mulighet kan være at UEFA kommer opp med annet konsept for sluttspillet, sier Glomsaker.
Les også: Kåfjord: - Angrer ikke
