SPØRSMÅLSSTILLINGEN kan sies å være i overkant spekulativt. Eriksen er en begavelse. Han er nå den beste hos Danmark i en alder av 19 år, og han har spilt på landslaget i halvannet år allerede. Men poenget er at landslagstrener Morten Olsen satset på ham enda fysikken var svak, stabiliteten manglet og de gode øyeblikkene var sjeldne.

Da Markus Henriksen ble trukket inn i troppen i fjor, trodde vi det var fordi landslagstreneren ville bygge han opp til å bli en viktig spiller i vår dårligste lagdel, midtbanen. Men det ble ikke slik.

VM-debatt

Derimot er det blitt slik at Norge i mellomtiden har ødelagt EM-sjansene og kan tenke VM-kvalifisering i nesten et år før den begynner. Så nå er debatten i gang.

Bør Norge holde seg til dagens spillere eller satse nytt og friskt, for eksempel ved å bygge på spillere som «tør, vil og kan ha ballen», slik Hallvar Thoresen sa det i Dagbladet i går.

Stilles spørsmålet til folket, vil svaret bli et tydelig ja til fornyelse.

Men NFF har allerede gjort sitt valg – både når det gjelder spillestil og spillervalg – ved å ansette Drillo videre. Det virket riktig da det ble gjort tidligere i høst. Nå er det større grunn til tvil. Den tvilen kan være borte etter VM–kvalifiseringen.

Toppfotballsjef Nils Johan Semb og forbundsstyret vet uansett at Drillo ikke vil slippe til nye spillere før de har bevist i klubbkamper at de er gode nok. Det gjelder nå også. Og dagens spillertropp er ikke gammel, det er nivået som er spørsmålet.

Samme lag

Vi må altså regne med at nesten alle de som spiller på Ullevaal i kveld, er med i VM-kvalifiseringen. Det vil bety at laget neste høst er omtrent på samme nivå som nå, altså det som har vist seg for dårlig i denne sesongen. For det er ikke lett å si at dette laget har en overvekt av spillere i fortsatt utvikling. Det som kan redde oss, er at vår VM-pulje er latterlig svak sammenlignet med de andre.

Hvordan har 2011-sesongen egentlig vært når det gjelder obligatoriske kamper?

* Danskene var klart best på Ullevaal i mars, selv om vi fikk 1-1 mot slutten.

* Portugal var klart best i Lisboa mot et norsk lag som la opp til forsvarsspill fra start og bare håpet på et ufortjent poeng.

* Norge var klart best mot Island på Ullevaal, men trengte et straffespark mot slutten for å vinne.

* Vi var sjanseløse og spillemessig underlegne mot Danmark i Parken.

Men bevares, 13 poeng – kanskje 14 eller 16 – er ikke ille. Og noen mener at en tabell aldri lyver, uansett hvordan poengene er blitt fordelt, uavhengig av flaks og uflaks, dommeravgjørelser, skader og karantener.

La oss heller glemme det et øyeblikk og holde oss til det forslitte begrepet fortjent. Som en tankelek. Da må målestokken være hvor bra laget spiller i forhold til motstanderen, uavhengig av tilfeldigheter, men i lys av spilleføring, kontroll over spillet og sjanser.

Summerer vi kampene ut fra dette, så ville vi fått ett poeng på de to kampene mot Portugal, ingen poeng mot Danmark, fire poeng mot Island og ett poeng i den første kampen mot Kypros.

Altså: Seks poeng foran kveldens kamp og en trolig sluttsum på ni.

Haster

Med alle forbehold: Hvis det er det som er bildet på det norske lagets kvalitet for tiden, da haster det med fornyelse. Når landslagstrener og toppfotballsjef snakker om at det er mange lovende spillere blant U21-spillerne, da er kanskje neste skritt å satse på tre-fire av dem. Kanskje en av dem blir en liten Eriksen? En som styrer, liker fotball og preger laget?

Forstår vi landslagstreneren rett, er Even Hovland en type utenom det vanlige. Men han måtte bli 22 år før han kom seg inn i troppen – takket være en karantene på en annen spiller.