Spesialrådgiver Andreas Selliaas mener opptøyene i Egypt er et nytt eksempel på at opposisjonskulturer oppstår blant fotballtilhengere i totalitære regimer.

Selliaas er spesialrådgiver i Norges Idrettsforbund. Han blogger også om idrettspolitiske temaer, og var tidligere forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

Han mener det som skjedde i Egypt onsdag, har likhetstrekk med det som tidligere har skjedd på Balkan og i Libya.

De siste tallene tyder på at 74 mennesker er drept etter tribuneopptøyene i kampen mellom klubbene Al-Masry og Al-Ahly i byen Port Said nordøst i Egypt. Førstnevnte klubb hadde hjemmebane, og ledet 3–1 da bråket startet. Motstanderen, en Kairo-klubb, er en av Egypts mestvinnende.

Ligner Balkan

- Det viser at fotball i totalitære regimer ofte utvikler organisasjoner for opposisjonelle. Det er tette linker mellom politikk og fotball, mener han.

- I totalitære regimer blir det ofte fremstilt som om fotball er upolitisk, men det er ofte der det vokser frem opposisjonskulturer, sier Selliaas.

Fotballsupportere spilte en sentral rolle i krigen på Balkan på 1990-tallet. Supporterlederen for Røde Stjerne Beograd, Arkan, var også en sentral skikkelse på serbisk side i Balkan-krigen, der det ble drevet etnisk renskning. Krigen på Balkan skal ha startet på en fotballtribune i en kamp mellom Røde Stjerne og Dinamo Zagreb, ett år før den militære konflikten brøt ut.

- Situasjonen i Egypt nå er veldig spesiell. Den ligner litt på det som skjedde på Balkan, der regjeringstro og opposisjonelle klubber spilte mot hverandre, og det viste seg at supporterne var med i paramilitære grupper. Og noe lignende så vi også i Libya i forbindelse med Gadaffi, sier Selliaas.

(artikkelen fortsetter under bildet)

KOMMER HJEM: Folket i Kairo møtte opp på byens jernbanestasjon for å ta imot slektninger og venner som kom tilbake fra Port Said

Fotballklubber som symbol

Han mener det som skjer i Egypt, skiller seg fra konflikten mellom Rangers og Celtic i Skottland, som har forgreininger til de politiske konfliktene i Nord-Irland mellom protestanter og katolikker.

- Fordi den konflikten er religiøst betinget. Det nærmeste vi kommer dette i Vest-Europa, er konflikten mellom Real Madrid og Barcelona i den spanske borgerkrigen, hvor Real Madrid var Franco-vennlig. Men dette er jo svært lenge siden, minner Selliaas om.

Han spekulerer i at sikkerhetsstyrkene i Egypt kan ha latt sammenstøtet skje, for på den måten å svekke symbolverdien politiske fotballtilhengere har. Ifølge øyenvitner startet tumultene da Ahly-fans foldet ut et banner på tribunen som fornærmet hjemmelagets by, Port Said.

En Ahly-supporter skal deretter ha gått ned på banen, bærende på en jernstang. Hjemmelaget supportere skal ha svart med å strømme ut på banen og angripe Ahly-spillere, før de vendte seg mot tribunen og motstanderens supportere.

- Supportergruppene er bygd på Ultras-kultur, som har som mål å ta kontroll på stadionene. Dette har en stor symbolverdi, fordi det er de som faktisk har turt å revolusjonere mot Mubarak og staten.

- De er farlige for regimet, fordi de er hardhendte og greier å samle seg. Kanskje unnlot sikkerhetsstyrkene å være til stede for å ødelegge for den økte statusen fotballsupporterne var i ferd med å få i den egyptiske befolkningen? Kanskje lot de det skje for å vise at Egypt trenger sikkerhetsstyrkene? undrer Selliaas.

(artikkelen fortsetter under bildet)

PROTEST: En fotballsupporter protesterer mot det egyptiske militærregimet etter fotballtragedien onsdag.

Politisk frustrasjon

Professor Mette Andersson tror frustrasjon over demokratisering som ikke kommer, kan ha utløst fotballtragedien i Egypt.

- Jeg har forstått at disse klubbene har en lang historie for konflikter. Det kan ligge etnisitet, klasseskille eller religion i bunnen. Den politiske situasjonen i landet er ustabil. Frustrasjon, følelsen av at demokratiseringsprosessen ikke kommer, kan være en utløsende faktor, tror Andersson.

Professoren ved sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen har forsket på etniske forhold innen idrett.

- Det er en generell spenning knyttet til demokratiseringsprosessen. Den er i startfasen, og det er mye misnøye med at det ikke går raskere. Det kan trigge ulike former for konflikter.

- Hva forteller dette deg om forholdet mellom idrett og politikk?

- Det forteller meg at skillet mellom sport og samfunn ikke er så vanntett. Idrettsbevegelsen liker å fremstå som særegen, upolitisk og med "fair play". Men den kan ikke separeres fra det som skjer i samfunnet. Idrett er tett knyttet til politikk.

VIDEO: Fotballopptøyer i Egypt