Hertha Berlin fra topp til bunn på ett år.
Publisert: 27.04.2010 kl. 11:36 , endret: 27.04.2010 kl. 22:41
BERLIN: Berlin blir etter sommeren den eneste hovedstaden i Europa uten et topplag. Hva betyr det for byen?
– Vi kunnet vunnet hele sulamitten i fjor. For nøyaktig ett år siden var vi fortsatt med i teten. Tenk det.
Tidligere Hertha Berlin-spiller Hans «Hanne» Weiner (59) rister sakte på hodet. Fra stambordet i Hanne am Zoo, fotballpuben han driver, fikk Weiner se laget snuble stygt i de siste rundene av serien i fjor.
Siden den gang har laget bare fortsatt å falle. Bundesligaklubben Hertha Berlin har gått fra å være en overraskende tittelutfordrer i fjor, til å være stusslig tabelljumbo i år.
– Jeg har bare vært på stadion tre ganger denne sesongen. Maken til hjelpeløs fotball er det lenge siden jeg har sett. Jeg sa det for fem måneder siden: «nå rykker vi ned».
Statistikksenter Bundesliga:
Fortsatt mulig
Slik er det nok mange som har tenkt. På U-bahn ut mot Olympiastadion ser ting normalt ut, men stemningen er dempet. Folk bærer Hertha-flagg som om de ønsket å kunne sette dem på halv stang. Men kan de vinne mot Schalke 04 i dag er det fortsatt muligheter. I det årets nest siste hjemmekamp starter, begynner fansen i den beryktede «ostkurve» (øst-svingen) nærmest på trass å trampe takten til «Her! Tha! B-S-C!».
(Artikkel fortsetter)
Dette er ikke fansen til et vinnerlag. Hertha-fansen har i år måttet se laget sitt kapre en av Bundesligaens minst ettertraktede rekorder: flest hjemmekamper uten seier. FOTO: Espen Eik
Stormet banen
Å ha mektige Olympiastadion som hjemmebane hjelper lite når laget bare har vunnet én hjemmekamp i år. I mars kokte det over da gjestende Nürnberg sikret 2–1 seieren på overtid. Rasende fans stormet inn på banen. Innbytterbenker ble knust. Spillere truet.
– Jeg skal ikke unnskylde det, men... Dette var ikke hooligans, sier Johannes Ehrmann, skribent for fotballmagasinet 11FREUNDE.
– De var ikke der for å sloss. Det var bare frustrerte publikummere, sier skribenten.
LES OGSÅ:
Kjetil Rekdal spilte for Hertha fra 1997 til 2000. Han har sett skuffelsen komme.
– Fotballinteressen i Berlin er enorm. Det er klart at en slik by skal ha et lag som er med i europatoppen. De har satset voldsomt et par ganger, og skuffet fansen tilsvarende mye.
Lillebror vokser
Berlins klubb nummer to er den gamle østklubben Union. Om Hertha rykker ned, havner de to lagene i samme divisjon til høsten.
– Union spiller morsom fotball og har god stemning på hjemmekampene. Og ikke minst – de vinner kamper, sier skribenten Ehrmann.
– Er det sannsynlig at de kan overta posisjonen som Berlins førende lag?
– Hertha er et mye større lag, så det skal en del til, sier skribenten.
Men Union lever uansett på en underdog-status som de fikk allerede på 70- og 80-tallet. Og fansen er fortsatt veldig dedikert.
Litt for dedikert, skal en tro Weiner.
– Hver gang jeg ser at vi får Unionsupportere til baren, ringer jeg etter sikkerhetsvaktene. Da vet jeg at det er bare et tidsspørsmål før noen av dem roper «vi er øst-tyskere! Hvem av dere vestkantfolk har lyst til å slåss?».
Uten gnist
Hans Weiner mener at et av Herthas problem er at laget har for få lokale spillere, for få Berlin-helter. Men kunne ikke også et lag fullt av innflyttere være perfekt for Berlin?
Ehrmann er usikker.
– Innflyttere til Berlin fortsetter å heie på det laget de hadde fra før av. Det er ikke så lett å bli tent av Hertha, selv ikke når de får gode resultater. Se på Werder Bremen – de har gjort det bra det siste tiåret, og mange tyskere vil si, uavhengig av hvem de heier på, at de har Werder Bremen som annenfavoritt. Jeg tror ikke du finner NOEN som har Hertha som annenfavoritt.
Tar styringen
Laget vinner neppe noen nye fans i første omgang mot Schalke heller.
Motstanderen må vinne for å henge med i teten, og begge lagene spiller forsiktig. Men utover i annen omgang skjer det noe. Hertha tar styringen. For hvert løp nedover flankene skrur Ostkurven opp volumet. Sangene om Schalke inneholder stadig flere gloser jeg ikke kan minnes var en del av pensum på videregående.
Etter 66 minutter får to Herthaspillere sjansen fra femmeteren. De bommer etter tur. Få minutter etterpå skjer det igjen, en bom så tafatt at det nærmest oppleves som en plikt å springe ut på banen for å ta over selv. Men nå er de på gang. Nå kan det gå. I noen korte, brølende øyeblikk kan det nok virke på utenforstående som om undertegnedes journalistiske objektivitet er på vikende front.
Økonomisk nedrykk
Hans Weiner prøver ikke å være objektiv – hans hjerte banker for Bayern München. Det var med dem han vant Bundesligaen to ganger på 70-tallet, i årene mellom hans to Hertha-perioder. Hans lommebok, derimot, er tettere knyttet til Berlin-klubben. Hele byen vil merke det når det ikke lenger kommer 15–20 000 besøkende fotballfans reisende annenhver helg. Fotballpuben til Weiner regner med nedgang i inntektene. Etter en kort stillhet glimter han likevel til med et smil.
– Men du vet, etter nedrykket kommer vi kanskje til å trenge en ny trener . . .
Hintet er åpenbart, ikke minst for den det hintes til.
– Blir man kontaktet av en klubb som Hertha, må man alltid høre etter hva de har å si, sier Rekdal.
– Selv om det er Hertha Berlin, annendivisjonsklubben?
– Det kommer an på hvilke muligheter man får som trener, hvilke forandringer man kan gjøre.
– Livet går nok videre selv om Berlin blir er den eneste europeiske hovedstaden uten et topplag, sier Ehrmann.
– Berlin er utypisk, uansett. Du finner ikke andre hovedsteder som også er den billigste byen i landet. Å ha et annendivisjonslag på Olympiastadion viser gapet mellom det Berlin ønsker å være, og det byen faktisk er.
Pust ut
Etter å ha dominert kampen en stund, avslører Hertha seg som det de er. 87 minutter har gått når Schalkes kaptein fanger opp en retur og viser publikum hvordan det kan se ut når en velger å plassere ballen mellom stengene.
Ostkurvens stillhet de neste minuttene er ikke sjokkert. Den er ikke rasende. Den er resignert, nærmest lettet. Nå er det bare tvilsom matte som kan redde dem. Nå er det over, og ingen kommer til å storme banen.
