PETERSFIELD: - Om jeg er gal?

John tar en aldri så liten tenkepause og fyrer opp en sigarett. Navnet hans alene besvarer vel egentlig det spørsmålet. Han heter faktisk John Portsmouth Football Club Westwood, tro det eller ei.

«Completely bonkers»

John ser opp og gliser.

- Vennene mine synes jeg er gal. Gal som skiftet navn og gal som bruker all min fritid og alle mine penger på Portsmouth. For meg er det den mest naturlige ting i verden, men jeg ser jo at de har et poeng. På kampdager ser jeg meg i speilet og tenker: For en gærning. Naturligvis er jeg gal. Mad, crazy, completely bonkers. Men jeg har det jævlig moro, ler han. Og håper på mer moro når Portsmouth møter Chelsea i FA-cupfinalen i dag.

- Du skjønner, jeg tar meg ikke selv så høytidelig. Derfor bærer jeg alltid et skilt på kamper hvor det står: Danger! Stupid person. Det handler om å ha det moro, skape stemning og være lidenskapelig opptatt av klubben jeg elsker, forklarer han.

Tatovere hele kroppen

BT møter John i bokhandelen hans i den idylliske småbyen Petersfield, drøye tre mil nord for Portsmouth. Her selger han brukte bøker, antikvariske kart og gamle bilder. Ved første øyekast virker John forunderlig nok påfallende normal. Når hans elskede Portsmouth er i aksjon er situasjonen imidlertid en helt annen.

Det minner mistenkelig om Dr Jekyll and Mr Hyde. Som en soldat som går i krigen, har John sin egen utrustning som gjør at det er vanskelig å unngå og legge merke til ham på tribunen.

Mr. Portsmouth, som vennene ynder å kalle ham, er alltid iført sin karakteristiske høye hatt, en blå og hvit parykk og klovnebukser. Dessuten gjør han sitt ytterste for å sprenge trommehinnene på dem som skulle være uheldige nok til å sitte i nærheten av ham, enten ved å blåse vilt og uhemmet i en sliten trompet eller hamre løs på en gedigen tromme.

- Det er vel ti eller elleve år siden jeg fikk den hatten. Jeg husker ikke i farten hvem jeg fikk den av. Men jeg liker den. Hatten er blitt en del av meg.

Redd for nåler

- Hvor kommer parykken fra?

- Den fikk jeg av en tidligere kjæreste som mente den ville passe bra sammen med hatten. Siden bare ballet det på seg, forklarer John.

Det kan en trykt si at Johns tatoveringer også gjorde. I dag har han over 60 Portsmouth-tatoveringer, praktisk talt over alt på kroppen, og har ikke tenkt til å stoppe med det.

- Jeg skal tatovere hele kroppen min, sier John bestemt.

- Hvorfor?

- Hvorfor ikke? Det er en kjærlighetserklæring til klubben i mitt hjerte. Pussig nok var jeg redd for nåler da jeg var yngre. Den første tatoveringen fikk jeg først da jeg var 25, forklarer John, som også har inngravert initialene PFC på tennene sine.

DIREKTE 16.00: Chelsea - Portsmouth

Frelst i 76

For å finne ut når Johns lidenskapelige forhold til Portsmouth startet må vi skru klokken tilbake. Ganske langt tilbake.

- 27. desember i 1976 var jeg på Fratton Park og så Portsmouth slå Brighton i gamle 3. divisjon. Det var da jeg skjønte at Portsmouth var mitt lag. Alle kompisene mine holdt med Arsenal, Liverpool og Manchester United, men det interesserte ikke meg. Der og da bestemte jeg meg for å følge «Pompey» til jeg dør, og det har ikke forandret seg.

Det spiller mindre, eller rettere sagt, ingen rolle om «Pompey» spiller borte eller hjemme, John ser nemlig alle kampene. Det har han gjort i 30 år, enten det har vært bortekamper mot Chesterfield eller Wrexham, eller treningskamper i Nigeria.

- Portsmouth går foran alt, forklarer John bestemt.

- Alt?

- Absolutt alt. Jeg var gift en gang.

- Var?

- Ja. Portsmouth kom i veien kan du si. Konen sa til meg at hun trodde jeg ville forandre meg. Jeg sa bare at hun burde kjent meg bedre enn som så. Dermed var det ekteskapet historie. Hun synes jeg var gal. Jeg har to barn, en gutt og en jente i slutten av tenårene. De synes også jeg er gal. Alle mine venner synes jeg er gal, og de fleste som ikke kjenner meg, men som bare har hørt om meg, synes jeg er gal. Selv er jeg bare opptatt av å ha det moro. For meg er hver fotballkamp en fest, forklarer John.

Trøbbel

Egentlig er John Portsmouth Football Club Westwood en tvers gjennom trivelig fyr. Så lenge han ikke går på fotballkamp vel å merke. Da har det hatt en tendens til å bli en del trøbbel.

John har blitt bortvist og utestengt fra erkerivalen Southamptons stadion St. Mary's, og han har flere ganger blitt bortvist fra andre stadionanlegg for å nekte å sitte seg ned når han har fått beskjed om det.

Men John liker ikke bråk, og går aldri inn for å skape det. Han vil bare skape stemning.

- Selv om mange ser på meg som en gal mann, så har de også respekt. De vet at jeg er en ekte supporter som aldri svikter. Det betyr mye for meg, sier han stolt.

DIREKTE 16.00: Chelsea - Portsmouth

Berg- og dalbane

- Portsmouth-fansen elsker laget og byen sin. Hvilke andre klubber i England kan skilte med å ha en slik tilhengerskare til tross for alt vi har vært gjennom denne sesongen. Administrasjon, trusler om konkurs, forbud mot spillerkjøp, fire eiere på under et år. John slår ut med armene. Vi aner en dårlig skjult frustrasjon

- Det har vært en prøvelse...?

- Bloody nightmare. Premier League har behandlet oss som dritt, og har motarbeidet oss hele veien. Alt som betyr noe for dem er penger. Når det er sagt, styringen av klubben har også var ganske håpløs. Likevel støtter vi laget. Vi drar til Old Trafford og Emirates med to tusen fans og synger fansen deres i senk. Vi har vært dårlige på banen, men på tribunen er vi suverene, smiler John stolt.

Nå er Portsmouth sensasjonelt klar for en ny cupfinale på Wembley. Naturligvis skal John dit.

- Helt uvirkelig. For tre år siden trodde jeg ærlig talt aldri at jeg skulle få oppleve å følge laget mitt på Wembley, men så slo vi United borte i kvartfinalen. Det var et enormt press på oss, men vi klarte det. Det største øyeblikket i mitt liv, sier han om 1-0-triumfen over Cardiff i finalen i 2008.

- Hva om dere i år tar nok en FA-cup-pokal og slår Chelsea?

- Det vil være enda større. Eventyr vil ikke være et sterkt nok uttrykk. Det vil bare være helt sykt. Det skal nesten ikke være mulig. Avram Grant har gjort underverker med dette laget i cupen, så kanskje...

- Tror du dere vinner?

- Nei.

- Nei?

- Nei, jeg kan ikke se at vi slår Chelsea. De er utrolig sterke i alle lagdeler. Jeg tror knapt jeg kan beskrive hvor fantastisk det vil være å vinne FA-cupen igjen, men jeg tviler. Vi skal uansett lage et vanvittig liv på tribunen og vi skal ha en stor fest i London.

- Hvor mye penger har du brukt på å følge Portsmouth?

- Åh, ikke spør. Altfor mye. Hadde jeg fulgt hjernen og ikke hjertet hadde jeg sluttet med dette for lenge siden. Men lidenskapen kommer fra hjertet. Det handler om å gripe øyeblikket. Man får bare ett liv, humrer John.

DIREKTE 16.00: Chelsea - Portsmouth

Fakta: FA-cupen

OFFISIELT NAVN: Football Assosiation Challenge Cup
FØRSTE FINALE: 1872
FLEST FINALESEIRER: Manchester United (11), Arsenal (10), Tottenham (8), Liverpool (7), Aston Villa (7)
FA-cupfinalen har vanligvis blitt spilt på Wembley.
Én gang har den engelske FA-cupen blitt vunnet av et lag som ikke er fra England. Det skjedde i 1927 da walisiske Cardiff slo Arsenal 1-0.