TRONDHEIM: Marek Sapara innrømmer at prestasjonene på banen påvirkes av hvordan kjæresten Lucia trives i Trondheim. Forhåpentlig trives hun svært godt om to dager.
Publisert: 27.04.2007 kl. 08:06 , endret: 27.04.2007 kl. 15:44
- Det ville blitt vanskelig å flytte til Norge om ikke Lucia hadde blitt med. Og har hun det bra, har jeg det bra, sier Marek Sapara til Adresseavisen.
Men en cola i den ene hånden og kjæresten i den andre, snakker midtbaneeleganten ut om tida i RBK så langt. Fra debuten mot Sandefjord i juli i fjor, via seriefinalen i Bergen samme høst og fram til nå, noen dager før en ny, viktig Brann-kamp.
Han storspilte fra dag én, fikk sitt eget tilrop fra Kjernen dag to, og ble fast på landslaget dag tre etter overgangen. Sapara er fornøyd med det som har skjedd på banen så langt, men:
- Når jeg har vært på trening og er sliten i hodet, er det godt å ha Lucia hjemme. Å ha noen en kan slappe helt av sammen med. Det jeg er minst like fornøyd med, er at hun ble med meg til Trondheim, forklarer han.
Brå overgang
For 24-åringen innrømmer det var en brå overgang å reise fra Ruzomberok, med sine 30.000 innbyggere, og til Trondheim. Fotballen er én ting, det utenom er noe annet. Sammen med Lucia, som til daglig studerer sosialøkonomi, tar han engelskkurs, og ellers går dagene mye med til å pleie forholdet.
- Vi rusler litt i byen, men er også mye hjemme. Jeg har akkurat lært Lucia å spille sjakk, sier Sapara fornøyd.
- Og trønderne er veldig blide. Men været.......Vel, det kan være kalde vintre i Slovakia også, men det regner på langt nær så mye som her, skyter kjæresten inn. Begge innrømmer at språkovergangen har vært markant.
- I starten var alt av praktiske ting vanskelig. Jeg visste for eksempel ikke at jeg måtte betale parkeringsavgift. Så fikk jeg bot, men hvor går man for å betale den? Gliser Sapara, og har dette å si om egne norskkunnskaper:
- Jeg skjønner mye av det som sies under treningene, i hvert fall det Knut (Tørum) sier. Men trønderne.......Nei, det må være en annen dialekt eller noe, forklarer han, og prøver seg:
- Dåbl! Firkant! Indreloper!
Vil angripe
Diskusjonene om han er midtbanesentral eller indreløper for framtidens RBK har "Sapi" fått med seg.
- Jeg er best når jeg får lov til å angripe. Det har jeg vært hele livet. Jeg har ikke noe problem med å spille sentral, men jeg føler per i dag jeg har mer å komme med når jeg får være med fram, sier han.
- Føler du det stilles større krav til deg nå enn i fjor sommer?
- Egentlig ikke. Jeg må takle forventningene. Jeg har kommet hit for å prestere, og forventer også selv at jeg spiller minst like bra nå, som i fjor.
Tenker kun RBK
Da fikk Sapara syv seriekamper, banket inn tre mål, og ble en så stor hit at Nils Johan Semb utropte ham til den beste spilleren i serien foran denne sesongen. På La Manga i februar var flere speidere på plass, og det er spekulert i hvor lenge slovaken blir i RBK.
- Det er smigrende om klubber er interesserte, men for meg er det RBK som gjelder nå. I fotball kan man ikke tenke langsiktig. Det blir feil å forestille seg en framtid i for eksempel Barcelona og en inntekt på 100 millioner, illustrerer han.
- Men det kan kanskje jeg, skyter Lucia inn, og begynner å le.
"Framtiden" er to dager fram i tid. Brann på Lerkendal - en kamp han mener må vinnes, for ikke å bli hengende etter.
