VÆRNES: Harald Martin Brattbakk (35) flyr ikke bare for moro skyld. Målet er å gjøre flygingen til et levebrød.
Publisert: 02.12.2006 kl. 11:16 , endret: 02.12.2006 kl. 14:19
Allerede i januar tar Brattbakk med seg familien til Daytona Beach, der han i løpet av et års tid håper å ha gjennomført den praktiske delen av passasjerflyutdanningen. Drømmen har vært der siden han var liten gutt, men den ble ikke et konkret mål før han i februar fikk beskjed av daværende RBK-trener Per-Mathias Høgmo om at han ikke ville bli satset på i sitt siste kontraktsår.
- Det er et par år siden jeg begynte å tenke på hva jeg ville gjøre etter endt fotballkarriere. Først i vinter bestemte jeg meg for å ta småflylappen så fort som mulig. Alt lå til rette for det, fordi jeg har beholdt lønnen fra Rosenborg hele dette året. Det eneste jeg hadde bestemt meg for når det gjelder mitt nye yrkesvalg, var at jeg ville gjøre noe jeg virkelig hadde lyst til. Det synes jeg i aller høyeste grad at flyging er, så da var valget enkelt, sier Brattbakk.
For anledningen lot tidenes mestscorende i eliteserien Adresseavisen være med på en liten flytur rundt Værnes flystasjon. Trygt og sikkert tok han oss opp og ned på flystripa flere ganger, mens han pratet om sine fremtidige drømmer, og ikke minst om hans minner fra et langt og innholdsrikt liv på fotballbanen.
Minner
Selv om han ifølge ham selv er utstyrt med korttidsminne, husker han godt kampen mot Milan 4. desember 1996. Mye av æren for seieren skal Brattbakk ha; først scoret han 1-0-målet, før han serverte langpasningen som Vegard Heggem stusset i mål omgitt av forvirrede italienske fotballmillionærer.
- Milan-kampen hører naturlig med på min topp 4-liste, sammen med seieren over Real Madrid i 1997, seriefinalen mot Glasgow Rangers han scoret i for Celtic i 1999 og kvalikkampen til Mesterligaen mot Maccabi Haifa i fjor.
Men dette er "bare" minner nå. I fremtiden satser han på å livnære seg som pilot, et yrke han sammenligner med det å være fotballspiller.
- Det er det som er målet, og det har jeg tro på at jeg skal klare. Det som gjør dette ekstra morsomt er at jeg har samme følelsen nå som jeg hadde da jeg spilte fotball. Jeg har det rett og slett kjempemorsomt, og kan ikke be om mer, sier Brattbakk.
Kona Berit traff han da han spilte fotball i Bodø, og tilfeldighetene ville ha det til at hennes far var flyger.
- Han har siden jeg ble kjent med ham bare snakket flyging, til min store glede og til min svigermors og Berits store irritasjon, smiler Brattbakk.
Før avreise til Florida skal Brattbakk gjennom en rekke teoretiske eksamener. Den første starter, ironisk nok, allerede mandag - på dagen ti år etter Milan-kampen. I løpet av desember skal alle være unnagjort.
- Teorien er utrolig omfattende, men så lenge det handler om flyging synes jeg også det er bare artig. Men det vi skal igjennom i Florida blir fantastisk for oss alle, sier Brattbakk.
