Bildet med den vanligvis sindige slovaken sammen med hylende RBK-supportere utenfor Lerkendal forteller alt om heltestatusen han har opparbeidet seg etter få uker i Trondheim.

En strålende høst nådde sitt klimaks i går da han elegant skrudde inn 1-0. Og da har vi ikke glemt 3-1-scoringen i Bergen sist helg.

Hektiske uker

Mens supporterne ropte *Oh! Ah! Sapara!* utenfor, tok han seg en tid til en foreløpig oppsummering sammen med Adresseavisen, iført RBK-drakt og håndkle nedentil.

- Ja hva skal jeg si? Det er ikke enkelt å beskrive. Du kan trygt si at det har vært noen hektiske uker, men det gjør ikke noe så lenge vi vinner og vinner. Alt går jo lettere da, smiler Sapara.

Praten må vi fortsatt ta via tolk. Det er ikke lett å lære seg norsk midt i en spennende serieinnspurt.

Det får komme etter hvert sier han, og forsøker på en oppsummering likevel.

Vant to gull

- Overgangen skjedde veldig fort, og jeg fikk tillit fra treneren med én gang. For fortsettelsen var det viktig for meg at det gikk bra i den første kampen mot Sandefjord. Siden da har medgangen bare fortsatt, sier Sapara.

2006 blir et fotballår Marek Sapara ikke kommer til å glemme med det første. I vår ble han seriemester med Ruzomberuk, i går ble han det samme med Rosenborg.

- Det er ganske utrolig. Å sammenligne de to gullene er vanskelig.

Størrelsen på Rosenborg og interessen rundt klubben er mye større enn hjemme i Slovakia. Men der vant vi etter at jeg hadde vært med hele sesongen. Jeg har bare spilt åtte kamper for Rosenborg, sier han beskjedent.

Sapara har allerede begynt å se framover, mot oppgavene som venter neste år. Da skal seriemesterskapet forsvares, og Rosenborg skal ut i kvalifisering til Mesterligaen.

- Det blir et spennende år. Jeg gleder meg veldig, og jeg tror vi har en bra sjanse til å hevde oss ute i Europa. Rosenborg er en stor klubb med mange gode spillere, og vi har et veldig godt utgangspunkt. Det blir interessant. For meg personlig er det aller viktigste å vite at jeg har gjort et riktig valg ved å reise hit. Her utvikler jeg meg som fotballspiller, sier Sapara, som har fire år igjen av kontrakten.

Sikkert morsomt

Men aller først skulle det festes. Som fotballspråket er universelt, er skåling og skråling glade gutter imellom det samme.

- Det blir sikkert morsomt, smiler han igjen.

Skal vi tolke stemningen blant spillerne etter kampen ble det nok det.

Etter hvert som seriemesterskapene kom på rekke og rad, ble det mer og mer vanskelig å vise spontan glede. Det var ikke noe problem i går.

Allerede før kampen var slutt begynte Daniel Bråten, Mikael Dorsin og Alexander Tettey å oppildne publikum. Etterpå ble det både bølgen og magestup foran de aller mest trofaste; Kjernen.

I natt festet supporterne og spillerne sammen, etter en av tidenes råeste opphentinger. Ti poeng bak Brann etter kampen på Lerkendal i vår, seks poeng foran én runde før slutt. Da er det lov til å ta seg en fest.