Strømsgodset havner i det nedre sjiktet, men har to spillere som kan bli for store for den norske ligaen, Jo Inge Berget og Marcus Pedersen.

Klubbens ledere har gjort mye riktig sportslig de seneste par år. Først og fremst har de forynget, fornyet og foredlet et ungt og spennende mannskap.

De har fortsatt denne linjen foran årets sesong ved å hente ungt og norsk, enten fra utlandet eller fra lavere divisjoner.

En nykommer, Lars Stubhaug, skal kjempe med Adam Larsen om keeperplassen. Jeg er spent på stabiliteten og feltarbeidet uansett hvem som velges til slutt.

Stor fremtid

Krister Aunan kan ta steget fra annendivisjon til backplass. Sammen med Aas, Andersen og Riddez vil han utgjøre en bakre firer som er trygge med ballen, og gode i igangsettingsfasen. De har nødvendig rutine, men samlet sett kan de bli tatt på tempo, spesielt selvsagt i de faser hvor en blir tvunget til å presse høyt.

Ronny Deilas viktigste valg kan bli å velge et system der de beste spillerne havner i roller hvor de beriker laget aller mest. Jeg ser for meg et utgangspunkt i 4-2-3-1 med Berget som en hengende spiss bak Pedersen. Her snakker vi om to spillere som - med optimal utvikling - kan ta steget ut i større ligaer.

Dessverre er Berget skadet, og vil være det en stund. Det åpner for Nordkvelle i en mer fri rolle bak spissen. Han trives aller best der, og kan fort bli litt begrenset i en av rollene som balanserende midtbanespiller. I de rollene er Sankoh og Amewou trygge.

Begge har gode egenskaper som førsteforsvarere, løper mye og fort, og er taklingsdyktige.

På kantene blir det trolig Storflor og Keita. Begge er på sitt beste spektakulære og vanskelige å møte, på grunn av god fart og et velutviklet finterepertoar. Begge er best offensivt, og begge svinger i prestasjonene.

Winsnes-savn

Det er også ett av spørsmålstegnene med årets Godset-utgave. På sitt beste er det et lekent og kreativt lag, med ferdigheter til å ta kampen med de fleste, spesielt hjemme. Jeg er mer spent på hvor mye det vil svinge, og om det er rutine og ryggrad nok til å hente hjem et nødvendig poeng i alle kampene i løpet av en sesong hvor ting ikke går på skinner.

Her hadde det vært så godt å ha med Fredrik Winsnes (Rosenborg nå), som både var en dirigent og solist for fjorårets mannskap, og som kreerte mye av det beste i angrepsspillet.

Jeg tror savnet av ham er så stort at jeg ser for meg en liten nedtur. Men jeg ser og for meg mye moro på Gamle gress.