Stig Inge Bjørnebye forteller i sin nye bok ”Løsrivelse” om hvordan den - fra utsiden sett - vellykkede fotballspilleren slet med det han kaller ”tristheten” og hvordan tvangstanker nesten tok overhånd i Liverpool-tiden. Han tar også et oppgjør med media og gamle lagkamerater.

Leve med det

”Mange målte lykken min i materielle goder og mengden TV-intervjuer. Men jeg følte meg utsatt for en tvang jeg ikke fant meg til rette i, og trakk meg inn i meg selv.”

I boken forteller han hvordan denne tristheten tok tak. Han forteller hvordan han nærmest ble overmannet av denne tristheten og trakk seg inn i seg selv. Samtidig har han lært seg å leve med den..

”Jeg har lært meg å akseptere den som en del av meg selv.” skriver han i boken som kommer ut på Aschehoug i neste uke.

• KAMPANJETILBUD! Se alle eliteseriens kamper LIVE resten av sesongen for bare 199 kroner! Kjøp LIVE-tilgang HER!
  (kampanjen varer til 1. september)

Oppgjør med livsstil

Det er ingen dyptpløyende biografi Bjørnebye gir ut. På de drøye 100 sidene tar han et oppgjør både med seg selv og med sine gamle kolleger i Liverpool og deres ekstravagante levesett, eller hykleriet blant pressefolk. Det hele ispedd noen eksemplifiserende anekdoter.

Stig Inge Bjørnebye er den middelmådige spilleren som med treningsiver og vilje spilte seg først til en plass på norske toppklubber, før han dro til en profesjonell karriere i Liverpool og Blacburn. Det ble 170 kamper i den røde trøya i løpet av åtte år lang periode.

Suksess var det, men i boken minnes han ikke denne tiden med spesielt stor glede. Det er ikke med begeistring han forteller om stort forbruk og kongelig behandling uansett hva de måtte foreta seg.

”Jeg har knapt betalt fullpris for noe. Med unntak av kino og dagligvarer. Det meste over en viss prisklasse og med begrenset tilgjengelighet, skaffet jeg raskt, med avslag i prisen. En klokke fra Sveits med fem års ventetid for vanlige kunder, eller ny flatskjerm fra Bang & Olufsen.” skriver Bjørnebye.

I LIVERPOOL-DRAKT: Stig Inge Bjørnebye fikk 170 kamper for de røde fra Anfield. (Foto: Colorsport)

Folk og Liverpool

Om han ikke er spesielt vennlig innstilt i sin beskrivelse av profesjonelle fotballspiller (John Barnes unntatt), så viser han frem desto mer varme og forståelse for tilhengerne og innbyggerne i Liverpool.

Han forteller om sitt møte med streikende dokkarbeidere i Liverpool eller møtet med gråtende Liverpool-tilhengere etter et 0-3 tap i europacupen i Strasbourg.

Gjennom hele boken kommer det også frem en konstant forundring over det han ser på som en grådig, kunnskapsløs og hyklersk mediebransje.

”Senere skulle historien hans bli en forkledd sannhet på avisenes sider. I et format som ikke gir rom for dybde eller bredde, men som presses inn i en kunstig form.” Dette han skriver Bjørnebye i et kapittel i boken hvor han omtaler seg selv i tredje person.

Vi får her historien om hvordan han stilte til intervju med Se og Hør og trodde at han skulle vise frem klær, men endte motvillig opp naken med bare et flagg foran det mest sentrale stedet.

Bjørnebye kaller folk som stiller opp i lignende reportasjer som ofre.

”Han kjente medlidenhet med ofrene, men først og fremst frøs han på ryggen av de avslørende erindringen om seg selv.”

LES OGSÅ:

• Ancelotti skal stoppe United-dominansen
• - City har gjort Ferguson bekymret
• Alle sommerens overganger

Start-avgangen

Bjørnebye ble løst fra trenerkontrakten i Start for to år siden. Forhandlinger om sluttavtalen foregikk hjemme i hans eget hus i Kristiansand.

I bokens siste kapittel beskriver han pressefolkenes beleiring av huset mens han forhandlet med styret i klubben.

”En flau prioritering foran viktigere nyheter.”