Eliteserieklubbene betaler dyrt for å lokke til seg publikum og kresne sponsorer. I fjor brukte de 14 topplagene i Norge 315 millioner kroner bare på administrasjon og utenomsportslige aktiviteter. Kostnadene utenfor banen øker faktisk raskere enn lønningene til spillerne, viser tall Aftenposten har hentet fra Norges Fotballforbund.

Mens spillerlønningene er doblet fra 2003 til i fjor, er regningen for administrasjonen av klubbene mer enn tredoblet. Det er skjedd på to måter:

Lønningene er økt fra 48 til 173 millioner kroner.

Andre kostnader, som husleie, IT-systemer og kontordrift, er økt fra snaue 50 millioner til 142 millioner kroner i samme tidsrom.

I fjor tilsvarte pengebruken på administrasjon 22,5 millioner kroner for hver eneste klubb. Og før vårens økonomiske krise, hadde klubbene få planer om å kutte. I år hadde de 16 eliteserieklubbene budsjettert med over 200 millioner i lønninger, i tillegg til 150 millioner i andre kostnader.

Sushi og nett-treff

Arbeidsområdet til en klubb strekker seg langt utover tidligere oppgåtte spor. Det er ikke bare en fotballkamp som skal arrangeres.

Når Stabæk inviterer til kamp, driver de restaurant med plass til 400 personer. For å pleie sponsorer, er det ansatt fire personer. For å møte folk flest jobber en «lokal forankringskoordinator» og en «lokal forankringsmedarbeider», som Maiken Pape i Stabæk.

Hun skal trekke flere folk til Telenor Arena og til miljøet rundt klubben. Til søndagens kamp mot Start arrangeres «svensk aften» for å få flere landsmenn til å følge Stabæks blågule stjernegalleri.

– Og så har vi hatt masse japanere oppe for å spise i restauranten og møte Daigo Kobayashi etter kamp, forteller Pape.

I tillegg har Stabæk tre ansatte IT-medarbeidere, og to-tre kommunikasjonsarbeidere med ansvar for egne TV-sendinger og egne nettsider. Så når Stabæk nå må stramme inn livremmen, utgjør kuttet i spillerlønninger bare en fjerdedel av kostnadsreduksjonen, ifølge styreleder Ingebrigt Steen Jensen.

Han er likevel fornøyd med resultatene av satsningene som er gjort.

– Vi er blitt fjerde beste fotballklubb i Norge på nett-treff, sier han.

Kjempen i brakka

Men Steen Jensen er langt bak storebror Rosenborg, både på nettreff og i administrasjonskostnader. Trønderne har den største staben av alle eliteserieklubbene, med over 100 ansatte. Her inngår fire selskaper:

Rosenborg Sport AS, Lerkendal AS, Rosenborg Eiendom AS og Rosenborg Ballklub.

Totalt teller disse over 100 ansatte og hadde i fjor lønnsutgifter på nærmere 100 millioner kroner, ifølge regnskapet og årsberetningen til klubben for 2008.

Trønderne har vokst i takt med sin mesterligadeltagelse og sine 13 seriemesterskap på rad.

Fra 1992 med noen skarve ansatte, én million kroner i banken og ingen bane som de eide selv, er klubben i dag en mellomstor bedrift med en omsetning på over 220 millioner kroner. Klubben drifter Lerkendal stadion selv. Og bare i medieavdelingen er det syv ansatte. 30 jobber i kommersiell avdeling.

– Har dere nådd taket for antall ansatte i administrasjonen?

– Det kommer helt an på hvordan fotballøkonomien utvikler seg fremover. Derfor er spørsmålet helt hypotetisk, sier styreleder i RBK, Terje Svendsen.

Årsaken til administrasjonsveksten er at ansvaret strekker seg utover det å arrangere fotballkamper.

– Vi har et langt større sponsor- og partnerbudsjett som krever mer tilstedeværelse under kamp enn før. Vi driver kurs og konferansesenter. Medievirksomhet er nevnt, sier Svendsen.

Men den økonomiske krisen som nå herjer har også truffet RBK. Dog ikke i like stor grad som de aller fleste, fordi RBK har et bastant grunnfjell under seg. Men i fjor var underskudd på drøyt 12 millioner kroner. I år blir det mye større.

Og sparetiltakene er igangsatt. 18 millioner kroner i kutt er tallet som er kjent, men nå bekrefter Svendsen overfor Aftenposten at ytterligere millioner skal høvles bort fra utgiftssiden i løpet av sesongen.

– Vi har ikke satt noe tall ennå, men så usikker som den økonomisk situasjonen er nå, stopper alle våre strategiske prosjekter. Nå ser vi heller etter muligheter til å senke kostnadene. Vi går gjennom alle våre områder som vanlig for en bedrift som opplever usikkerhet på inntektssiden, sier Svendsen.

Kjente toner for de aller fleste i norsk toppfotball.