Et slikt bilde passer for norsk toppfotball i dag.

Alt har stupt på under to år.

I 2007 blomstret klubbene som epletrærne i Lier. Lederne så bare mulighetene: Til å bli enda større, til å bygge ny eller bygge på stadion, til å kjøpe nye spillere – i det hele tatt, tjene enda mer penger.

Men var det ikke noe med kostnadene? Og hva med lønningene til spillerne eller administrasjonene som har est ut som en brøddeig?

Hvem tenkte på slikt – midt i festen?

Så kom februar 2008 med minusgrader, snø og noen illevarslende nyheter om finansiell uro. Om et aksjemarked som stupte og der sesongjusterte boligpriser sank. Fra USA hadde den finansielle krisen rykket inn i Europa.

Hva da med den konjunkturfølsomme fotballnæringen?

Krisen varer

I utgangen av 2008 var underskuddet for fotballklubbene i de to øverste divisjonen på 310 millioner kroner.

– 2009 vil bli et nytt smertefullt år. Mange av klubbene er nødt til å gjennomføre kostnadskutt og bygge opp egenkapitalen igjen. Men jeg tror alle virkelig har forstått alvoret, og jeg tror ikke underskuddene øker så veldig mye mer, sier professor Arild Hervik ved Møreforskning.

Han har jobbet systematisk med fotballøkonomi siden 1998. Hervik ser likhetstrekk med den forrige økonomiske smellen i norsk fotball, den som varte fra 2000 til 2003, og den vi har nå.

– Vi så også den gangen at fotball er veldig ømfintlig i forhold til internasjonal konjunkturnedganger. Fotballøkonomien, ikke bare i Norge, men over hele Europa ble berørt: Sponsorsalg og investorenes bidrag er pådriverne til problemene i nedgangstider, sier Hervik.

– Hvor lenge vil de økonomiske problemene vare i norsk fotball?

– Underskuddene fra 2008 er så store å hanskes med at en snuoperasjon vil ta tid. Jeg tror også neste år blir tungt. Nedgangskonjunkturen er ikke over da. Det beste vi kan håpe på, er at økonomien er i ferd med å ta seg opp i 2011. Klubbene vil måtte bruke tid på å bygge opp sin egenkapital igjen.

Forrige gang var det blod, svette og tårer for klubbene i tre år. Det blir ikke noe lettere denne gangen, sier Hervik.

Konjunkturfølsom

I august i fjor slo finanskrisen ned som en bombe. Norge var ikke noe unntak. Plussregnskap ble til minus.

Pengene klubbene lever godt på i gode tider, er de som forsvinner først når samfunnsøkonomien går tregere.

I dag har klubbene to stabile inntektskilder.

• Medieavtalen som kanaliserer penger via Norges Toppfotball og ut til klubbene.
• Sponsorpengene, norsk fotballs største inntektskilde. Men også her blir pengene mindre når bedrifter sparer inn i det avtaler skal fornyes.

Rike onkler er selv blitt blakke eller gått lei av å ta regningen. Inngangen til årets sesong byr også på en publikumsnedgang i eliteserien på over 50000 tilskuere.

Spillernes lønn har også skutt i været. Snittlønnen i eliteserien ligger i dag på rundt 900000 kroner. Brann og Rosenborg er lønnsdriverne.

– Vi må nok erkjenne at de største problemene i norsk fotball er selvforskyldt. Lønnsnivået i mange av klubbene er for høye, sier Jan Løkling, leder i profflisensnemnda i Norges Fotballforbund.

Mange klubber er i ferd med å gjennomføre lønnsreduksjoner. Det kan bli flere.

Festen er over.